I dag lager mange vanlige kontorarbeidere "bento box"-lunsj til seg selv på arbeidsdager i Kina. Ordet "bento" stammer fra et kinesisk ord "便当(Biandang)" som sirkulerte under det sørlige Song-dynastiet (1127-1279) - som betyr bekvemmelighet, og spredte seg senere til Japan.
Faktisk begynte eldgamle kinesere å bruke en slags "bento-bokser" senest i perioden med krigende stater, for over 2,000 år siden.
Bronse stativ matboks ornamentert med sølvinnlegg og lykkebringende beistmønster, Warring States Period
Gamle matbokser ble gitt forskjellige navn i historien, men tjente lignende funksjoner.
I gamle dager var "bento-bokser" matbokser forsterket av bambus og tre fra innsiden med lokk og bunn. De ble nevnt i flere kinesiske litterære verk, som den klassiske kinesiske romanen Jin Ping Mei (Plommen i den gyldne vase) og Rulin waishi (The Unofficial History of the Scholars), skrevet i henholdsvis Ming- og Qing-dynastiene.
Så tidlig som i Han-dynastiet fremmet oppblomstringen av takeaway-tjenesten bruken av matbeholdere av tavernaer og restauranter.
Størrelser på eldgamle "bento-bokser" varierte. De større kunne være halvhøye som en mann og tok to personer å bære, mens de mindre lett kunne holdes av bare én person.
Under Tang- og Song-dynastiene ble matbeholdere som dagens matbokser mye brukt, som avbildet i et av de berømte maleriene i det sørlige Song-dynastiet vist nedenfor.
Vanligvis ville håndverkere bruke utsøkte materialer for å lage esker for delikat mat, som tre, bambus og emalje, blant disse ble det mest brukt tre, spesielt rødt sandeltre, kinesisk rosentre, wenge og santos rosetre. De var tette, fargesterke og støpejern nok til å lage gode matbokser, og veide ikke for mye til at man kunne bære eller bære uten å logre.
Gamle "bento-bokser" kunne grovt sett deles inn i tre typer: matbokser med håndtak, matbokser for oppbevaring og multigrid-matbokser.
Aohea, en produsent av måltidsbokser, finner inspirasjon i eldgamle bokser, som legemliggjør visdom, håndverk og samfunnsskikk, som inspirerer til moderne design.
